To komiteer i Europaparlamentet har støttet et kompromiss som ville svekke EUs CO2-utslippsmål for biler innen 2035. I henhold til teksten må bilprodusentene kutte utslippene fra nye biler med 95 prosent i stedet for hele 100 prosent. De kan også tjene kreditter verdt opptil 7.5 prosentpoeng for bruk av lavkarbonstål i Europa.
Hva ble komiteene enige om?
Industrikomiteen (ITRE) og transportkomiteen (TRAN) godkjente begge kompromisset 22. oktober 2026, i separate sesjoner. ITRE støttet det med 49 stemmer mot 27, med fem avholdende stemmer. TRAN fulgte med 27 stemmer mot 18, med én avholdende stemme.
Teksten er en del av EUs såkalte bilpakke. I kjernen endrer den målet for nye biler innen 2035. Den nåværende loven krever en 100 prosent kutt i CO2-utslipp fra eksosrør sammenlignet med 2021. Kompromisset senker dette tallet til 95 prosent.
I tillegg kan bilprodusenter som bruker lavkarbonstål produsert i Europa telle denne innsatsen mot sine CO2-forpliktelser. Disse kredittene vil være verdt opptil 7.5 prosentpoeng.
Hvorfor er gapet mellom 95 og 100 prosent viktig?
Et 100 prosent-mål betyr i praksis at alle nye biler som selges fra 2035 må produsere null eksosutslipp. I praksis har dette blitt tolket som en slutt på salget av nye bensin- og dieselbiler i EU.
Et mål på 95 prosent gir litt rom. Bilprodusenter kan i prinsippet fortsette å selge en liten andel kjøretøy som fortsatt slipper ut noe CO2. Den andelen kan inkludere plug-in-hybrider eller andre modeller med forbrenningsmotorer.
Stålkredittene kan utvide dette rommet ytterligere. Hvis en bilprodusent oppnådde hele 7.5 poeng, kan den effektive eksosutslippskuttet falle til 87.5 prosent, et tall flere rapporter har fremhevet . Den nøyaktige effekten vil avhenge av den endelige formuleringen.
Hvordan ville stålkredittene fungere?
Stålproduksjon er en viktig kilde til industrielle utslipp. Å belønne bilprodusenter for å kjøpe renere stål kan i teorien redusere utslippene andre steder i forsyningskjeden. Som et resultat ser det ut til at lovgivere flytter noe av oppmerksomheten fra eksosrøret til måten biler bygges på.
Viktige detaljer er imidlertid fortsatt ukjente. Fullstendige regler for hvordan lavkarbonstål skal defineres var ikke tilgjengelige i skrivende stund. Det er heller ikke klart ennå hvordan bilprodusentene skal bevise at stålet deres kvalifiserer. Disse poengene vil avgjøre hvor mye poengene teller i praksis.
Hvordan er dette sammenlignet med andre forslag?
Europakommisjonens eget utkast ber om et kutt på 90 prosent, mens de resterende 10 prosentene skal dekkes av grønt stål og lavkarbondrivstoff. Både Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Frankrikes president Emmanuel Macron har støttet et kutt på 90 prosent uten denne kompensasjonen.
Flere bilprodusenter og noen medlemsland hevder at den opprinnelige tidslinjen er for stram. De peker på høye batterikostnader, sterk konkurranse utenlands og ujevnt salg av elbiler i Europa. Miljøgrupper og mange elbilforkjempere ser derimot en fast sluttdato som et viktig signal for investorer, ladeoperatører og leverandører.
Hva skjer videre?
Disse to avstemningene avgjør ikke Parlamentets holdning. Miljøkomiteen (ENVI) leder saken og skal etter planen stemme i begynnelsen av november . En plenaravstemning er sannsynligvis i desember. Etter det vil Parlamentet og medlemslandene i Rådet for EU forhandle frem en endelig tekst, med en avtale forventet i begynnelsen av 2027.
Som et resultat kan både 95-prosentmålet og stålkreditten på 7.5 poeng fortsatt endres før noen lov trer i kraft.
Hva betyr dette for sjåfører og bilkjøpere?
For folk flest som kjøper bil i dag, endrer ingenting seg ennå. Fristen i 2035 er fortsatt år unna, og reglene er ikke endelige. Bilprodusenter har også investert tungt i elektriske modeller, som vil fortsette å komme uansett hva det eksakte målet er.
Likevel viser stemmene hvilken vei debatten beveger seg. Europa planlegger fortsatt en kraftig reduksjon i bilutslipp innen 2035, men ruten dit kan inneholde flere unntak enn først planlagt. For kjøpere som vurderer en elbil, er pris, rekkevidde, ladetilgang og driftskostnader fortsatt de viktigste faktorene.
